J for....

Jonas selvfølgelig :)

Dette bildet er fra høsten 2006, det er en varm dag helt i begynnelsen av skoleåret og han kom løpende hjem etter å ha vert hos en kamerat etter skolen. Leksene måtte gjøres, og han var veldig fornøyd med bokbindet jeg hadde lagt på skolebøkene hans :)

Jonas er oppkalt etter tippoldefaren sin på farssiden, Jonas og Anna var et romantisk innslag i bybildet. Da vi var på slektsstemne i 1998 - mens jeg bar på Jonas - fikk vi høre historier om de to, historier som gjorde inntrykk. Som for eksempel at de selv høyt oppe i årene kunne treffes i gatebildet i Florø - hånd i hånd. Da gutten vår kom til verden tre måneder senere var det ikke tvil om navnet. Vi hadde ikke tvil i alle fall, selv om spesielt foreldrene mine hadde store vanskeligheter med å fordøye navnevalget. Det var visst noen bibelske refleksjoner som plaget dem, og det har plaget meg at de valgte den tilnærmingen. Men dem om det - det var vårt valg og det er ikke tvil om at min glade gutt er en Jonas.

Før 1975 var navnet nesten ikke i bruk i Norge, før 1920 kunne det komme opp i 20-30 årlig, siden færre. Nå topper det listene, med rekord i 2006 på 535 nye, og 1.plass. Slår vi sammen de siste 6 år, har Jonas en 4.plass, etter Markus, Mathias og Andreas. Navnet betyr ’due’.

Fin, Vakker, Sterk, Tålmodig, Smart, Tøff, Mandig & Fredfull. Det er min Jonas, det :)

Men han har også en annen virkelighet, en virkelighet som han har til felles med en annen Jonas, skjønt ikke av samme årsak. Det er en virkelighet som han forsøker å fortrenge så godt han kan, men noen ganger kommer det til overflaten. Da er det vondt å være mamma.